Jeg har en liten oppfordring til stevnearrangører; Bruk ikke-skytende dommere på stevnene i størst mulig utstrekning. Og til dere dommere som skal til et stevne uten å skyte selv; Si ifra dersom dere kan tenke dere å fungere som dommer.

Dommere som skyter har ikke samme oversikt over det som skjer på skytelinjen. Det er en fordel å kunne gå litt rundt å kikke, da dukker det ofte opp spørsmål fra skyttere og støttepersoner. Dette gjelder ofte de yngre klassene, og de vil i prinsippet ikke ha noen kontakt med en skytende dommer på andre siden av banen. For en minijunior kan det også være tøft å stå på skytelinjen med hånden/buen hevet i langt over ett minutt uten at en dommer tar kontakt. Da oppstår det gjerne en usikkerhet – gjør jeg dette riktig? For å ivareta alle, er det viktig at vi prioriter dommeroppgavene. Etter min mening er en viktig del av dommeroppgaven å gi veiledning til de som ønsker det.

Med ikke-skytende dommere blir det også oppdaget litt smårusk som vi ikke ønsker på banen. Det dukker fra tid til annen opp tilfeller som viser at noen setter mer pris på egne resultater enn fair play. Heldigvis er det ikke noe stort problem. Hvis det tas tak i, kan vi kanskje få bukt med det. Jeg tenker på tendensen til å merke nesten alle pilhull i skiven – merkelig nok er det en enorm overvekt av glemte pilhull i 10-eren. En annen utfordring er skyttere som gjentatte ganger sier høyere verdi på sine piler enn det som er reelt. Feil kan vi alle ta, men ikke SÅ ofte. Så er det de som tror at plusspoeng på grunn av regnefeil er OK, bare du får med-skytterens signatur på scorekortet. Den siste utfordringen jeg vil nevne er de som tar seg litt vel godt til rette på skytelinjen – her kan en dommer påse at skytterne står riktig plassert i forhold til sin skyteposisjon, før det oppstår kjedelige situasjoner. Jeg sier ikke at dommere skal søke etter problemer, men det er greit å ha et våkent øye med det som skjer.

Og oppfordringen til skytterne er:  Bruk dommerne dersom du har spørsmål, de er der for din skyld.

Vigdis