Redaktøren - desember 2009

 TRAD ELLER…

 Det er ikke tvil om at Tradisjonell klasse er under et visst press – for så vidt fra flere kanter. 

Det hevdes med styrke at forskjellige buetyper, som alle kan klassifiseres som tradisjonelle (innenfor sine kulturer), har forskjellig evne til presisjon.

Det er også forskjell på graden av tradisjon; snakker vi om 50 år, 100 år eller 600 år? Innen miljøet opereres det med såkalte ”historisk” utstyr (der man tillater litt mindre moderne metoder enn andre), og det er svært sjelden man vinner med dette utstyret. Det tas selvsagt forbehold om at dette faktisk kan skyldes selve skytteren…

Men nå tar vi antakelig skrittet mot internasjonal deltakelse, og her skilles det på litt andre måter. I FITA-sammenheng har vi nemlig en egen divisjon for ”langbuer”, og de som ikke riktig passer inn her, havner i en såkalt ”instinktiv klasse” (her kan man bl.a. bruke recurvebuer).

Vi har nylig hatt en nordisk dommer- konferanse i København, og det helt klare inntrykket er at våre naboland ser mer mot internasjonale bestemmelser enn mot vår ”tradisjonelle” idé – uansett hvor god denne måtte være.

Hvor går så vi hen?

Vi har helt klart en økende interesse for de historiske perspektiver innen bueskytingen, men interessen retter seg ikke nødvendigvis mot vår organiserte virksomhet.

Klarer vi å fange opp alle og leve under samme ”paraply”? Klarer vi å selge betydningen av å være samlet – til beste for oss alle – uansett interesse?