ER DU SLAPP?

Norsk Idrett skal tuftes på frivillighet – i alle fall som et godt og solid utgangspunkt. Men er vi som nasjon blitt slappe – og kanskje fått holdninger som i beste fall kan kalles uhøflige?

Hva menes nå med dette, er jeg blitt sur på mine ”gamle dager”?

Jeg tenker i første rekke på dem som påtar seg klubbverv, og som ikke svarer på henvendelser. Det er greit at dagens informasjonsflyt er betydelig, og at det kanskje tar 10-15 minutter i uka å rydde ”søppel” fra det viktige, men vi skal jo alle samarbeide – for at vi alle skal ha det koseligere og trives bedre, få mer overskudd og kanskje også føle at vi kan oppnå noe.

I denne sammenheng er det å være høflig blitt viktigere enn noen gang, for ikke bare skal vi samarbeide mot felles mål, men vi er også avhengig av hverandre.   Det er dette med at lenken ikke er sterkere enn det svakeste ledd.  Når et svar uteblir, enten det er positivt eller negativt, stopper det hele opp, og det blir mer frustrasjon enn hygge.

Og det skal egentlig lite til – bare litt omtanke og en liten innsats.  Dessuten så blir innsatsen enda mindre dersom vi deler på oppgavene.

Jeg har vært ”frivillig” i idretten mange år før jeg ble ansatt i NBF, og jeg synes det var helt topp når man kunne oppnå noe, se at noe skjer som jeg var en del av.

Den følelsen må da fortsatt være verdifull?   Kanskje tiden er inne for igjen å bruke fritida til et bidrag til å gjøre livet verdt å leve.  I alle fall til å svare på en e-post eller to…

Droppe TV’n en gang i blant…