KONTRASTER…

Norsk bueskyting er full av kontraster – en påstand som kanskje fordrer en viss forklaring;

Det hevdes ofte at stevnene våre er for langtekkelige, men samtidig så mener mange at når man først reiser til et stevne, så må man jo få skyte noen piler.

Mange synes det er morsomt å skyte matcher (og morsommere for ledsagere), men samtidig ønsker de å reise tidligere hjem…

Vi kan egentlig se dette fenomenet på mange områder; folk klager over få stevner (særlig innendørs på Østlandet), men samtidig ønsker man ikke å arrangere dem.

Andre synes både startavgifter og klubbkontingenter er for høye, men sammenligner man med hva det ellers brukes penger på, så kommer vi ganske godt ut av den debatten.

Noen mener at vi må bruke mer penger på å sende folk til VM etc., og ofte klager over mangel på sponsorinntekter (hva gjør Styret egentlig ?), men mange av de samme ønsker ikke å gjøre en så liten innsats som å si ”ja” til en henvendelse fra sponsoren (da kan man jo tenke seg hvor lett det er å skaffe inntekter fra slike kilder).

Mange skyttere sier de ”satser” på bueskytingen, men ønsker ikke å legge ned det nødvendige arbeidet for å nå målene.

Og ganske mange tror at dersom vi får en toppskytter (noe som sjelden kommer av seg selv), så får vi flere medlemmer – omtrent samme argumentasjon som å komme på TV.

Men det vi vet, er at god klubbdrift er det eneste som gir varig glede – både som idrett og på det individuelle plan.