Vinnere!

Denne overskriften fant jeg på lederplass i det danske bueskyttebladet, der min kollega hadde noen betraktninger omkring idretten vår som jeg deler;

Bueskytteridretten er på mange måter kompleks, og mange har problemer med å finne ”balansen” i sitt bueskytterliv.

 

Nesten hver uke har vi stevner i de forskjellige kategorier og alle som deltar har sine motiver for nettopp det; de nyter enten adspredelsen, den sosiale biten eller kanskje først og fremst selve konkurransen.

 

Alle har vi et mer eller mindre utviklet konkurranseinstinkt og vi har en ambisjon om å vinne; enten hele stevnet, over klubbkameraten eller oss selv gjennom å nå vårt personbeste.   Dette aspekt er helt naturlig og ligger nok latent i idrettens vesen.  Det er egentlig en kappestrid, og vi kjenner kanskje mottoet for OL; ”hurtigere, høyere, sterkere”.    Men så kompliseres det hele litt ved at vår idrett har en stor teknisk og mental vinkling, og vi hører vel som oftest at for å nå målene må vi tenke prosess og ikke poeng; en bueskytter skal fokusere på hvert enkelt skudd snarere enn på gevinsten eller medaljen.

Og det kan nok være vanskelig å takle for vårt konkurranseinstinkt; selv i den ytterste konsekvens, konkurransen, må vi faktisk tenke ”forberedelse” – og se resultatet som en sum av det grunnlaget vi hele tiden legger.

Her ligger kanskje også årsaken til at vi har ganske stor ”gjennomtrekk” i våre klubber; skytterne har ikke klart – og ikke fått hjelp – til å takle den mentale utfordringen som ligger i å ta denne kjensgjerning innover seg.