STATUS

Jeg er - gjennom mitt internasjonale virke – vært så heldig å få være med på en utvikling av bueskyttersporten som en mediaidrett.

Dette har foregått ved at det er blitt gjort noen ”grep”; utvikling, modernisering, utdanning, investering - alle er gode ord i denne sammenhengen og resultatet er at bueskyting nå har fått en langt høyere status enn tidligere. For meg er dette hittil mest tydeliggjort ved den oppmerksomhet årets test-OL i bueskyting er blitt viet av OL-arrangøren.

Dette settes i perspektiv når jeg her på ”hjemmemarkedet” ser den husmannsånden som hersker i idretten vår. Alt skal være så ”billig” og ”enkelt” – og den ”immitsjen” har vi lyktes ganske godt med; vi blir mindre attraktive og mindre seriøse i folks øyne.

Våre norske mesterskap fungerer ganske bra, men våre vanlige stevner mangler etter mitt syn en del struktur – og ikke minst burde vi jo ha mye, mye mer matchskyting (som til og med kan være morsomt å se på). Hva med et lite kamera på stativ og en monitor på tilskuerplass?

Hva med å la alle de 16 beste skyte minst fire matcher (for å rangere på bakgrunn av matcher istedenfor poeng). Egentlig kunne alle skyte matcher hele tiden, men det krever litt mer forberedelse og oppfølging.

Men likevel?

Hva med å gjøre litt for publikum? Info om stevnet, kommentator – kanskje til og med la folk prøve litt på siden av banen.

Er status viktig? Tja, jeg tror nok at vi beholder mange flere i idretten vår dersom enkelte ytre ting legges mer til rette.