Det har kommet meg for øret at noen synes det er høyst urettferdig at det er ­de samme klubbene som alltid arran­gerer stevner, mens andre aldri arran­gerer noe som helst. Eller sagt på annen måte; noen må alltid jobbe mens andre sniker seg unna.

 

Er det en viss sannhet i dette? Du får kjenne litt på det…

 

Nå vil jeg kanskje si at også innenfor de klubber som faktisk arrangerer stevner, så finnes det enkelte som helst unngår å bidra til "fellesskapets beste". Det er vel noe med samfunnsutviklingen; soli­dariteten er på vikende front - selv om vi også har dem som gjør mer enn man kunne forvente.

 

Det gjelder kanskje å finne en god ballanse her...

 

Tallenes tale er at vi har ca. 60 konkurranseaktive klubber (klubber med stevnedeltakere), men bare 20 klubber arrangerer stevnene.

Et tankekors!

 

Burde noen flere ta ansvar? Svaret er nok "ja" - ikke minst fordi man dermed også kunne avlaste noen større klubber som må påta seg NM-ansvar (her kreves det noe mer ressurser, selv om en NBF-stab etableres for å assistere).

 

Et annet spørsmål er om vi også har et ansvar utover dette? Ser vi bort fra de nordiske ungdomsmesterskapene som går på rundgang, er det ikke arrangert noe internasjonalt mesterskap i Norge siden 1990-tallet (der vi riktig nok sto for to VM og et EM).

Men skal vi ta denne tanken videre, så må det forefinnes lokale miljøer som tenker litt større enn vanlig, og da tenker jeg ikke bure på bueskyttermiljøene...