Redaktøren - mars 2009

HVA SKJER?

Det er jo i utgangspunktet et spennende spørsmål, for det kan stilles på mange områder…

Tallene for idrettsregistreringen (som gjelder klubbenes aktivitet) foreligger nå, og aktivitetstallene viser stort sett en liten økning. Det er jo bra, men hvorfor øker vi ikke mer?
I alle sammenhenger der bueskyting presenteres – og ikke minst der folk får prøve litt – er interessen nesten formidabel. Svært få idretter kan oppvise maken.

Er ikke klubbene i stand til å følge opp?
I så fall – hvorfor ikke? Her må klubbene selv foreta en analyse og legge en plan; jeg er tilbake til våre klubbutviklingsprosjekter som er et gratis tilbud til selvhjelp i klubbene. Vi ønsker vel å bli bedre?

Internasjonalt skjer det også noe – det går mot en annen type konkurranser, nærmere bestemt treff/bom i en form for sett-skyting (som tennis), og det kan også gå mot forskjeller i konkurranseform mellom recurve og compound.
Man har nemlig funnet det vanskelig å markedsføre idretten vår fordi det er for mange elementer som er forvirrende.
Snakker vi for eksempel om et godt resultat av Morten Bøe eller Bård Nesteng, så må vi samtidig forklare litt om utstyrsforskjellen, fordi resultatene kan synes sammenlignbare.

Junior og kadettalder vil øke, det har sine positive sider, men blir spranget fra de yngste til de eldste for stort? Det må også løses på noe vis – og hva med skyterundene/avstandene?

Vi lever i forandringenes verden – også innen idretten vår.