Redaktøren - juni 2009

DOMMERE
Noe skal man jo snakke om, og dommere er da et alltid aktuelt tema, heldigvis noe mer i andre idretter enn i bueskyting.

Det er gjennom de senere årene blitt tatt noen ”grep”, både for å øke standarden på dommerne og ikke minst på stevnene.

Våre konkurranser skal jo fortrinnsvis være målsettinger for våre skyttere, noe å se fram til – samtidig som det er en felles målestokk for hele landet på skytternes nivå. Er man dyktig nok lokalt, vil jo også lokalpresse og noen nysgjerrige tilskuere være interessert, og da må jo idretten vise seg fram med en viss seriøsitet.

Et stevne skal ikke være det samme som en treningsdag eller treningskveld.

Bueskyting er vel den eneste idretten – og Norge det eneste landet – der en dommer samtidig kan være utøver i den samme konkurransen han eller hun skal dømme.

I utgangspunktet hører jo dette ”ingen steds hjemme”, men vi har her i landet gjort et kompromiss pga våre mange og geografisk spredte stevner. Fungerer så dette bra?

Beklager å måtte si det, men det ser ikke slik ut. Det mangler mye på selve kontrollen som nødvendigvis ikke kan utføres så lenge man har fokus på egen skyting. Det er mange oppgaver som en dommer har, som neglisjeres av samme grunn.

Nå har jo også arrangøren et stort ansvar, fordi det finnes en god del dommere som på forespørsel (i god tid) ville kunne si seg villige til en oppgave – uten samtidig å skyte.