Redaktøren - august 2009

• Detaljer
• Publisert onsdag 19. august 2009 00:00

TRENERE

Det er stort sett enighet om at trenere – og helst dyktige trenere – er en ubestridt forutsetning for at vi skal kunne skape gode bueskyttere.

Det neste spørsmålet er da; hvor mange trenere har vi, og er de dyktige nok?

Undertegnede er i alle fall overbevist om at våre utdannede trenere er dyktige nok til å bringe de fleste et skritt fram-over. Det vi imidlertid ser er at mange av dem ikke er i aktivitet som trenere, og her bør kanskje klubbene i første omgang ta et oppgjør med seg selv; Hva vil man med klubben? Hvilke planer har man med sin trener? Hvilke ressurser er klubben villig til å legge inn i sin satsing på fremgang?

En av forutsetningene for at trenerne skal bli dyktige, er at de får erfaring. Hva med oppmuntring, og stimuli i form av en liten økonomisk godtgjøring for å forplikte seg på tid?

Men når dette er sagt, reiser det seg også spørsmål rundt skytterne. Vi har et ordtak om at man ”ikke kan lage gull ut av gråstein”, og i denne sammenhengen er det ikke bare et spørsmål om talent, men om vilje til strukturert trening. Og ønsker man å bli veldig god, snakker vi om mye trening – men selvsagt tilpasset utøver og basert på trinnvis utvikling.

Forbundets filosofi så langt har vært at grunnlaget må legges på klubbplan, og da må også klubbene sørge for utdanning av de personer som skal ta seg av opplæringen.

Hvor mange aktivitetslederkurs (første trinn i en trenerutdanning) er planlagt i høst, enten på klubb- eller krets/regions- plan?  Ikke mange, dessverre……….