Vi er i ferd med å avslutte årett 2007, et år som har vært utrolig spennende og for bueskytingen internasjonalt.

Et spennende år er også et travelt år, og det har blitt uvanlig mye reising på en etter hvert aldrende rogalending. 70 reisedøgn oppleves som ganske mye i frivillig arbeid, men moro og særdeles interessant er det.

Årets World Cup har vært en ubetinget suksess. Riktignok har kvaliteten på de enkelte stevnene variert fra det helt perfekte, som i Korea og Tyrkia, til det noe mindre vellykkede. Finalen i Dubai i slutten av november, var vel det aller flotteste World Cup arrangementet noensinne. Omgivelsene og baneanlegget var av det mest spektakulære man kan tenke seg. FITA's "Event Team" har all ære av den kjempejobben de gjorde for å få dette arrangementet vel i havn.

Bilder i overflod finnes på FITA's nettsider, www.archery.org.

Et ekstra hyggelig poeng i Dubai var at vår "halvnorske" Petra gjorde jobben og ble mester. Å hente med seg hjem 20 000 dollar pluss ekstra bonus fra andre sponsorer, skulle komme godt med når hun og Mats Inge får familieforøkelse en gang på nyåret.

Ellers viser World Cup'en at stadig fler nasjoner er med og kjemper i toppen av internasjonal bueskyting. I de fire klassene var det skyttere fra Russland, India, Sverige og El Salvador som tok seieren hjem. Det er godt for sporten vår at flere enn Korea, USA og Italia er i stand til å vinne.

Leipzig, den østtyske messebyen, vil for framtida stå som et eksempel på hvordan et VM bør arrangeres. Et mesterskap med utsolgt hus - bokstavelig talt. Det var faktisk ikke en eneste billett å oppdrive til finaledagen. De som var tilstede, vil huske en formidabel stemning - man kan faktisk kalle det trøkk - på banen, helt annerledes enn vi har vært vant til. Idretten vår fikk plutselig et løft opp til noe som kan minne om de store publikums- og TV-idrettene. Og dette må vi arbeide videre med.

Prøve-OL i Beijing ble avholdt i august på et tilnærmet ferdig anlegg. Poenget med et slikt arrangement er å få prøvd om opplegget for neste års leker fungerer slik det skal, og eventuelt rette på svakheter. Undertegnede var tilstede under hele arrangementet, og det var saktens litt av hvert å sette fingeren på. Noen av punktene er lette å rette på, men en del blir noe mer komplisert å få endret. Det man kaller "Sports Presentation", altså den showmessige gjennomføringen av konkurransene, har vi i FITA utviklet på en profesjonell måte. Det går på timing, kontakt med publikum, speakerens måte å få publikum med, og denslags. Dette ser vi på som en absolutt nødvendighet for å gjøre sporten interessant for publikum og media, men her er kineserne uenige med oss. De vil kjøre sine script, trygt kontrollert av myndighetene. En stor delegasjon fra IOC kom på inspeksjon. Vi tok en grundig rundtur gjennom hele anlegget, og de høye herrer og damer så tydelig hva som måtte til, også hva presentasjonen angår. Vi fikk dessuten vite at alle idrettene sliter med å få lov til å presentere sin gren slik den fortjener.

Forøvrig hadde vi et utmerket samarbeid med de ansvarlige for vår arena - som er den flotteste jeg noensinne har sett. Jeg er overbevist om at bueskytingen under OL 2008 vil bli minst like vellykket som tidligere OL. Og det sier ikke så rent lite.

'The Archery World Plan" som har fått tilnavnet 'The Connection", er vel til en viss grad ukjent for de fleste på nasjonalt og lokalt plan. Det vi snakker om, er en handlingsplan som har som mål å bringe bueskyting opp blant de betydelige olympiske idrettene. Altså blant de grenene som har sin naturlige plass på det olympiske programmet.

Dette betyr at vi må ta tak i elementer som vi ikke har tenkt på tidligere. Vi må gjøre idretten vår mer profesjonell i den forstand at vi markedsforer oss på en måte som kan minne om det man gjør i næringslivet. Det er nemlig hevet over tvil at vi ikke lenger "leker butikk". Vi er butikk enten vi liker det eller ikke.

Handlingsplanen er blitt bygd opp over en lang periode i samarbeid med konsulentfirmaet TSE Consulting, og et stort antall utøvere, trenere og administrative ledere har vært og er involvert.

Nå er planen kommet inn i gjennomføringsfasen. Dette arbeidet skal pågå fram til 2012. Hver del av planen har sin arbeidsgruppe, som skal komme med sine ideer om hvordan planen kan implementeres på deres felt. Flere nordmenn er med i slike arbeidsgrupper.

Styringsgruppen, der undertegnede er med, er neste trinn. Denne skal gjennomgå arbeidsgruppens materiale og sende det videre til Council eller be om en omarbeidelse dersom det er nedvendig. Når Council har gitt sin godkjenning, kan den delen av planen settes ut i livet. Dette er i grove trekk gangen i det hele.

Styringsgruppen hadde sitt første måte i Istanbul i midten av november. Der ble innspill fra den første av arbeidsgruppene diskutert. Ut fra det materialet som ble presentert, er det helt klart at planen har noe for seg. Mange ideer til hva som kan gjøres med vår idretts verdigrunnlag og merkevarebygging, kom fram i materialet.

For å oppnå handlingsplanens målsetting, må vi ha et godt utbygd nett av samarbeidspartnere og sponsorer. Dessuten kan vi ikke klare oss uten god mediadekning.

FITA's mediaavdeling med Didier Mieville i sjefsstolen, har jobbet kontinuerlig med å utvide kontaktnettet vårt på mediasiden. Stadig flere TV-kanaler fatter interesse for vårt produkt.

I 2006 registrerte vi i underkant av 900 millioner TV-seere. Tallene for 2007 vil antakelig komme til å ligge godt over milliarden.

World Cup - finalen i Dubai ble sendt direkte på 11 TV-kanaler over hele verden, fra Kina og Korea i øst til USA og El Salvador i vest. Dessuten vil en lang rekke kanaler, deriblant de virkelig store, sende et 26 minutters sammendrag i de neste ukene. Slett ikke verst for en idrett som for bare et par år siden slet med å komme på TV i det hele tatt.

Som leseren forhåpentligvis forstår, skjer det en masse interessant på den internasjonale arena. Det er et privilegium å få delta i alt dette, men samtidig har man et betydelig ansvar. Avgjørelser man tar, kan fål betydning for mange. Noen ganger må man ta upopulære avgjørelser, og det kan føles tungt.

Men det er optimismen som rår blant oss som har påtatt oss å lede internasjonal bueskyting på veien framover. Vi har fått vårt internasjonale gjennombrudd. Nå gjelder det om å ta vare på det vi har oppnådd og arbeide iherdig for å bringe sporten vår videre frem.