EM innendørs 2008, Torino
- Detaljer
- Publisert fredag 18. april 2008 22:07
Reisebrevet som stod i siste Buestikka er her gjengitt i si helhet, med flere resultater og andre bilder.
|
Årets EM innendørs ble arrangert i Torino, Italia. Hit reiste en ti manns sterk norsk delegasjon, bestående av: |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Lagledere: Utøvere: Recurve herrer jr.: Compound herrer: Lasse Bøe |
 En fulltallig norsk tropp i selskap med FITAs 1. visepresident Paul Paulsen |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Vi samlet oss på Gardermoen den 3. mars. Allerede på den norske hovedflyplassen fikk vi en forsmak på italiensk presisjon. Flyet ble meldt å være halvannen time forsinket. Da vi kom oss av gårde, var vi positivt overrasket. Man hadde klart å korte ventetiden ned til femogtyve minutter, dette (skulle det vise seg) var en av de mindre forsinkelsene på turen. Vel framme på Malpensa i Milano, gikk turen videre med buss mot Torino. Den var beregnet å ta to timer. Da vi ankom hotellet klokken ett på natten kunne vi konstatere at forsinkelsen ikke hadde vært på mer enn fire timer, da vi nådde hotellet seks timer etter vi troppet opp utenfor bussen på Malpensa. Det hadde seg nemlig slik at vi på Malpensa måtte vente i en time på en annen nasjon (- ble det sagt – vi var tre nasjoner i bussen når den dro fra flyplassen…). Flyet deres var forsinket. To timer etter vi var klare til avreise fra flyplassen, dro vi. Turen mot Torino tok bare en halv time mer enn forventet, men så var det å finne hotellet da… Bussjåføren hadde fått utlevert en liste med navnene på hotellene, men visste verken hvilken nasjon som skulle hvor, eller hvor de forskjellige hotellene lå. Tre og en halv time gikk dermed med til å snakke med forbipasserende italienere, spørre seg for på hoteller og lignende i jakten på hvor vi skulle sove. Nordmennene var med sin sedvanelige flaks når det gjelder italienske transportmidler den siste nasjonen som forlot bussen.
Vel framme på hotellet satte vi oss til middagsbordet, hvor vi holdt et kombinert måltid og rådslagning for morgendagen (4. mars). Det ble til at noen av oss (Ken H., Arngeir og jeg) tok bussen til hallen kl. 08.00, mens resten kom etter med 10-bussen. Da vi ankom hallen, så vi at dette (med unntak for transporten) kom til å bli et flott arrangement. Hallen var svær, og her inne var alt godt strukturert. De fleste kunne avslutte treningen med det ønskede resultat, og ta bussen tilbake til hotellet for en natts søvn før det braket løs med kvalifikasjon den 5. mars. Compoundskytterene startet sin kvalifikasjonsrunde kl. 09.50. Recurveskytterene ankom kl. 10.15, og tok fatt på oppvarmingen på treningsbanen etter å ha kastet noen blikk på skytingen av Europas ledende compoundskyttere. Recurveskytterene startet sin kvalifikasjon etter lunch kl. 15.00. Rundt kl. 19 dro vi tilbake til hotellet. Første konkurransedag var ferdig, med noen fornøyde, og noen misfornøyde norske skyttere. Resultatene var som følger: |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Eliminasjonsrundene gikk den 6. mars. Compoundskytterene (for nordmennene vil det si Lasse og Morten. Arngeir kom dessverre ikke til finale) skøyt sine finaler først. Lasse hadde walk-over i første match, da det bare var 17 startende skyttere i klassen hans. I andre match møtte han italieneren Luca Fanti i det som skulle bli en thriller. Lasse åpnet godt, og kort sagt, han endte på 116, og uavgjort. Skytterne gikk til shoot-off. De fleste vil si at dette var noe spesielt, da italieneren etter våre begreper bare hadde 106. han hadde nemlig et bomskudd, som han etter litt forhandling med den italienske dommeren fikk dømt til en gjennomskyting, og pila ble notert i scorekortet som tier. I første shoot-off pil skøyt både Lasse og Luca niere, og det var duket for andre shoot-off. Her skøyt Lasse en ny god nier, men det hjalp ikke mot Luca Fantis tier. Italieneren var videre, på scorene 116-106, NBF-presidentens fair play råder så definitivt ikke på den internasjonal arena. Italieneren tok til slutt bronse. Morten startet friskt med 118 mot Karsenty fra Israel. Det holdt til en komfortabel seier 118-116. I neste match møtte han Elzinga fra Nederland. Morten skøyt stabilt, og leverte en ny 118-match. Det hjalp imidlertid ikke mot Elzingas 119, og Morten røk ut som nr. 9, dvs. som den beste av dem som tapte 1/8-finalene. Her kan en diskutere hvor rettferdig dagens match-system er, da den italienske vinneren av klassen gikk videre på 115 i denne matchen… Slikt nytter det imidlertid ikke å tenke på for skytterne, vi må foreløpig bare tilpasse oss systemet. Blant recurveskytterene var det Ken H., Njål og Vetle som var kommet videre. For å ta seniorklassen først; Njål møtte Van Den Bogaart fra Nederland. Han leverte en god match, men 115 holdt ikke mot nederlenderen som senere endte på 4.-plass. Ken H. hadde da bedre lykke, og gikk greit videre med 113 mot en Mauro Nespoli som ikke var helt i form. Resultatet i matchen ble 113-112. I neste match møtte han regjerende olympisk mester, og vinner av stevnet i Nimes, Marco Galiazzo fra Italia. Ken H. la på ett poeng fra forrige match, men det holdt ikke mot italienerens 117. Han skøyt seg imidlertid totalt sett opp i matchene, og endte på en 13.-plass. I juniorklassen var færre enn man håpet gått videre til finaler, og totalt sett ble det ikke rare resultatene i denne klassen. Vetle tapte første match med relativt svake 110-113, og var ute av dansen. Det ble en skuffende delt 28.-plass til slutt. Troppens eneste lag deltok i recurve herrer junior, og bestod av Robert, Tor Erik og Vetle. Alle lagene gikk videre til finale, og vi møtte Spania i første match. Etter en god kamp, der Spania riktignok lå foran det meste av veien (men vi tok innpå mot slutten) endte matchen på scorene 222-223 til Spania, og den senere vinneren tok i land en av sine lettere seire. Den 7. mars var “Junior Finals day” og den eneste dagen samtlige kunne sove lenge. Det ble nemlig holdt et lokalt arrangement (bueskyting) på hovedbanen fram til 14.30, så finalene kom ikke i gang før kl. 15. Da vi attpåtil ikke hadde noen kvalifiserte skyttere – hele troppen var slått ut – lå det til rette for en dag bestående av kikking på utstyr, andre skyttere, og egentrening. Programmet ble gjennomført uten forsinkelser… så også den 8. mars, som var ”Senior Finals day”. Kvelden den 8. ble det arrangert ”Closing Dinner”. Da bussen fra hotellet en god stund ikke så ut til å dukke opp, bestemte flere av oss at vi i stedet skulle spise middag på hotellet. Senere dukket bussen opp, og Davood, Njål, Robert og Lasse dro av sted. Etter sigende var kvelden en bra opplevelse, med et fint koldtbord – totalt sett en god forestilling. Den 9. mars var hjemreisedagen, og vi møttes til frokost hvor diverse informasjoner ble gitt, og tidspunkter vedr. reisen ble klarlagt. Bussen til flyplassen tok som forventet lengre tid enn beregnet, noe ingen nordmann bekymret seg for, da bussen fra hotellet gikk kl. 08.00, og vi ikke skulle fly fra Malpensa før kl. 17. Som den vante reiseleder han er ble det Davood som løste denne situasjonen. Vi tok uten nøling den nødvendige flertallsbeslutningen som gav ham mandat til å booke om billettene, og plutselig var det bare en halvtime til flyet skulle gå. Reisen skulle gå om München i stedet for Kastrup, og ankomsttiden til Gardermoen ble fremskyndet med flere timer. Selvfølgelig var det noe som måtte gå galt. Det første var at bare åtte av oss kunne booke om billettene, da to av oss skulle til Kristiansand. Det hele endte med at Davood og Jan Erik ble igjen på Malpensa i noen timer (om enn færre enn de tidligere forventede), mens Tor Erik og jeg reiste som henholdsvis Mr. Davood Nemantinia og Mr. Jan Erik Humlekjær. Dette førte til noe smårusk i billettkontrollen, men det gikk overraskende greit. Verre var det at vi ved ankomsten til Gardermoen ble møtt av en informasjonsskranke som kunne fortelle oss at koffertene (ikke bue-sekken til Ken Henry) var blitt igjen i Milano. Heldigvis gikk alt bra og bagasjen kom på døra mandag 10. mars. Sett i forhold til den planlagte schedulen var alle fornøyd med ombookingen. Turen som gruppe ble altså avsluttet allerede på Malpensa der vi tok farvel med laglederne. På Gardermoen var avskjedsstunden viet medskytterne, med ønsker om god tur hjem og løfter om gjensyn på NM i Bergen. Vi avsluttet slik en reise med både oppturer og nedturer, og ikke minst læring for oss yngre skyttere. Under Jan Eriks kyndige ledelse ble det på treningene etter utslagene gjort finpussinger på teknikken, og Davood gjorde sitt til at vi hadde til dels gode prestasjoner på skytelinja (Ken Henry). At det er mer å lære er det imidlertid ingen tvil om, noe et svakt lagresultat i Recurve Herrer Junior vitnet om… Treningstimer i tida framover blir det ikke færre av… Sportslig hilsen Den norske troppen |