Utesamling 2026 Del 2

Rett før leggetid i går kveld ble vi i ungdomsutvalget overrasket av noen andre skyttere fra Sørumsand (mens vi med våre overtrøtte hjerner prøvde å skrive blogg innlegg). De hadde satt opp lærdue skyting oppe på skytebanen og lurte på om det var stemning for det blant ungdommen. Selv om alle i ungdomsutvalget var kollektivt enig i at det var litt vel seint (mind you, kl var over ni og vi er normalt i seng kl ti tretti), var det veldig mange av skytterne som deltok og det ble en stor hitt hos ungdommen. Dette førte til litt forskyving i leggetiden, men dette hindret oss ikke fra å få en bedre natt søvn enn natta før (noen bedre enn andre). 

Vi våknet alle opplagte og klare for frokost, før vi hoppet rett inn i første punkt på dagens liste. Nemlig workshop del 2. Dagens del bestod mye av gruppe arbeid, så vi delte skytteren inn i 5 grupper. Skytterne hadde oppgaven at de skulle finne løsninger til forskjellige scenarioer som kan oppstå under skyting. Etter at de hadde diskutert i en time, skulle de presentere dette foran resten av skytterne (kjempekleint!!! “neidaaaa” -Timéo). Etter presentasjonene var vi så generøse at vi ga dem litt fritid til å gjøre hva de ville (innenfor rimelighetens grenser) før lunsj mens noen av oss i utvalget lå og sov på sofaen (kremt* Ketil kremt*) 

Gruppene lagde også survival guides til skyttere på Samling og NUM:

Til lunsj hadde vi pasta salat som besto av rester fra gårsdagens middag (rester er ett big no no i UU). Det virket som om ungdommene var generelt fornøyde med maten. Sjokkerende nok ble mye av den overkokte pastasalaten spist opp. 

Når maten hadde blitt konsumert var det tid for litt kul ass skyting gutta (og jenter.) Her fikk skytteren enten valget mellom å score eller ikke. I tillegg til skytingen la vi til litt overraskelses momenter aka Enyas nyfødte unge, gafler som dro langs tallerkener og Timéo sin høylytte bjeffing (woof). 

Etter den langvarige piningen fikk de lov til å ta seg litt fritid i forkant av middag. Til middag idag ble det karbonader og fries, med den resterende salaten fra lunsjen. Enya sto utenfor ovnen og lurte på hvorfor friesene ikke ble brune, det viste seg at sikringen hadde gått (åneiiiii). I tillegg hadde ikke vi i UU mulighet til å komme oss til sikringsskapet (buhu) så vi måtte vente på den vakre og skjønne redningen vår som ofret hans mulighet til å se starten av Norge kampen. Derfor ble det noen fries som ikke ble spist.

En singel frie i glasset ble veldig gøy for enkelte

Disse måtte da selvfølgelig spises under den legendariske Norge - Côte d’ivoir kampen som vi så på storskjerm i fellestua. Den første gangen Norge scoret mål måtte jo selvfølgelig Timéo på do og gikk glipp av et nydelig mål (go Nusaaaa!!!) derfor, etter at det hadde blitt 1-1 måtte vi da sende Timéo tilbake på doen. Som dobbeltsikring (som var derfor det funket, trust) måtte vi gjøre sånn at mini Hesland kom inn i rommet når vi så muligheten til et nytt mål. Selvfølgelig funket dette (“overtroisk much” –Enya)

Selv om vi har det kjempekoselig noen ganger må også disse “dritt” ungdommene bli satt i arbeid noen ganger. Derfor tvang (frivillig) vi dem til å koste over alle gulvene mens stakkars Timéo fikk ansvar til å vaske over hele kjøkkenet mens Enya og Edith sto for pakking av frokost og lunsj til onsdag (for noen helter).

I skrivende stund sitter vi nå og bekymrer oss over Enya som plutselig måtte til legevakta (kremt* litt Timéo sin feil kremt*). Edith er usosial, Adele får fart på unga, Ketil pakker for harde livet og Timéo mister fingrene fordi han skriver for mye.

Enya kom tilbake fra legevakten halv to (ikke Timéo sin feil i det hele tatt) og det var veldig få som fikk super søvn natt til onsdag.

Onsdag måtte vi jo selvfølgelig opp tidlig for rydding og siste pakking før vi dro. Det var ingen barn etterlatt i bygningen når vi dro, så vi ser på det som en stor suksess. Etter det måtte vi ta bussen til Gardemoen og der møtte vi noen av de andre skytterne som skulle ta samme flyet som oss til Helsinki. Når UU gikk gjennom taxfree-en greide vi først å miste Ketil (fant han igjen) og så miste Frida (fant henne også igjen) og så!! Greide vi å miste Ketil igjen (uff). Både Enya og Timéo måtte kjøpe Toblerone på halv pris (det var fortsatt insanely dyrt)

Når vi kom oss på flyet, kunne vi endelig slappe av TIL!!!!! (de to siste utropstegnene er svenske) flyverten gikk på interkommen og sa til alle at de skulle gratulere oss for at vi skulle til NUM (dritkleint🙁). Tydeligvis hadde Teigen senior snakket med noen flyvert venner og sagt at vi skulle være der. Timéo hadde ikke nok plass på flyet (tall man problems) Enya og Edith delte pute (happy pride guys) etter 1 time og 25 minutter landet vi endelig og så måtte vi hente bagasjen vår. De vanlige koffertene og baggene gikk fint å få tak i, men buebaggene tok litt lenger tid. Når alle hadde fått bagasjen sin så gikk vi til et sted vi kunne få mat og vet dere hva? Monsieur Ketil hadde selvfølgelig glemt buekofferten sin rett ved spesial bagasje beltet og måtte komme seg tilbake forbi tollen for å hente den. 

Etter at vi hadde spist, og fått all bagasje (kremt* Ketil kremt*) kom vi oss til toget (Timéo prøvde å vente på Bergenserne, men de var litt trege) på toget satt Timéo og Enya og prøvde å sette opp rom-lister for de forskjellige scenarioene som kunne oppstå når vi kom fram til skolen. Det eneste de ikke forberedte seg på, var at vi skulle bli tvunget til å dele en gymsal sammen med de jævla svenskene (grrrrr). Så all jobben vi gjorde på toget var til ingen nytte. Heldigvis fikk vi kule folka fra UU et lite rom å dele sammen med bare en svenske (jippi) og han er egentlig ikke så ille (vi vet, hva er det som har skjedd med dem).

Nå sitter vi i et lite møte og snakker om hva som skjer i morgen og gjennom uken, og litt som har skjedd før. (“en vecka utan monster ær inte en vecka værd att leva”) Den snyggaste svensken, Elias Dellrup.