World University Games 2025 - Reisebrev

World University Games 2025 (WUG) er nå over og vi har satt kursen mot både Norge og Slovenia. Etter elleve dager med idrett i Rhine-Ruhr-regionen ble Student OL avsluttet søndag 27. juli med de siste finalene i roing og friidrett før avslutningsseremonien på kvelden. Nå når flagget er senket, lysene slukket og støvet sakte legger seg, vil vi oppsummere vår reise.

Vi tre, Veslemøy, Ylva og Odin, reiste søndag 20. juli ned til Essen og WUG. Dette er første gang NBF deltar i disse lekene på omtrent ti år. Med nysgjerrighet, høye forventninger og et ønske om å gjøre det godt fløy vi til Düsseldorf hvor vi ble møtt av delegasjonsledelsen fra Norges studentidrettsforbund (NSI). Her fikk vi akkreditering og møtte noen av de andre norske utøverne før vi fikk en bil og transport til hotellet. Vel fremme i Essen brukte vi søndagen på å bli kjent med anleggene. Under lekene var hovedanlegget Messe Essen et gigantisk messeanlegg med åtte haller, hvor seks idretter konkurrerte (turn og rg, bordtennis, fekting, judo og taekwondo), og en stor matsal, treningssenter og lounge for delegasjonene. Et veldig stort område med andre ord. Etter å ha testet reaksjonsferdigheter og overbevist oss selv om at vi visste hvor ting var, dro vi til bueskytterbanen.

 

Det var satt opp transport mellom alle anleggene og hotellene, men kun mellom de bestemte idrettene og deres egne anlegg. For oss betød dette at vi måtte finne transport til Messe Essen. Heldigvis gikk denne fra hotellet til bordtennis og fekting, ca. 10-15 min gange unna oss. Uheldigvis hadde det begynt å styrtregne mens vi var i Messe Essen og vi hadde dårlig tid til bussen fra vårt hotell gikk, så vi løp i regnet og rakk bussen. Vi undersøkte Sportpark am Hallo, bueskytter-banen, og fikk servert middag der. Sportpark am Hallo var også banen som ble brukt til EM i 2024 og en av OL-kvalifiseringene. Alle idrettene var delt opp i neighbourhoods som vi tilhørte, og det var i disse nabolagene vi skulle få alt av mat, info og andre tjenester. Bueskyting var sitt eget nabolag og vi ble godt kjent med de andre bueskytterne, særlig de svenske. 

Konkurransedagene for oss var mandag til lørdag. Offisiell trening, teknisk kontroll og team manager meeting var mandag. Jentene var i hver sin pulje, og fikk skutt seg inn og kjente seg klare for dagene som skulle komme, mens Odin fikk informasjon og klargjort alt arbeidet bak linja. Under hele mesterskapet var det god tilgang på både mat og drikke, særlig snacks og bokser med både vann og iste. Spesielt isteen var en slager blant flere. Etter skytingen dro vi hjem og utforsket Essen by. Hotellet vårt lå ganske sentralt, så vi gikk rundt i byen og ble bedre kjent. 

Tirsdag morgen startet Ylva sin innledende runde og vi fikk besøk av delegasjonsledelsen fra NSI med kommunikasjonsteamet i spiss. Ylva tok 30. plassen innledende før lunsj og Veslemøy tok 67. plassen etter lunsj. Litt stang ut for begge jentene, men ellers god stemning både på og av linja. Flere nye vennskap med de andre skyttere var formet på 72 piler. Etter middag ønsket vi å heie på de andre norske, men med avstanden til Bochum og for liten tid bestemte vi oss for å spille kort med svenskene med friidrett på stream. 

Onsdag var det duket for individuelle finaler og Ylva var først ut. Hun møtte dessverre en ny venninne fra Australia og vant. Likevel var australieren ved godt mot og tok kikkerten sin og heiet på Ylva videre. I neste finale møtte Ylva en koreaner, og etter en veldig jevn match tapte dessverre Ylva med noen millimeter og ett poeng. Det skulle vise seg at koreaneren Ylva møtte, skulle vinne hele mesterskapet. Veslemøys finaler var etter lunsj. I første finale møtte hun en ukrainer, og tapte dessverre. Det var dessverre litt stang ut, men det var ikke til hinder for humøret en liten stund etterpå. Vi fulgte de andre finalene før vi dro tilbake til hotellet, og ble hentet av delegasjonsledelsen for å se på litt friidrett på kvelden. 

Torsdag var det lagfinaler, men ettersom vi ikke stilte med lag valgte vi å sove litt lenger før vi skulle komme oss til Bochum alene, denne gangen med offentlig transport. Som en del av akkrediteringen vår hadde vi gratis kollektivtransport i hele området. To trikketurer og litt forvirring på togstasjonen senere var vi tilbake på friidrettsstadion. Her var det duket for stavsprang kvalikk for kvinner og 10 000m kvallik løping for menn(?). Etter intens heiing dro vi tilbake til buebanen og jentene trente, og fikk tilbake godfølelsen etter finalene. Kvelden brukte vi i Messe Essen hvor vi heiet på turn-jentene fra Norge, før vi spiste middag med de svenske bueskytterne og Veslemøy avslørte sin tidligere karriere som turner med noen triks bak tribunene. Tilbake på hotellet spilte vi kort med svenskene.

 

Fredag var en relativt rolig dag. Jentene trente litt og var i flyt-sonen. Etter treningen dro vi til finale-anlegget på Zeche Zollverein. Dette er en gammel kullgruve som er omgjort til museum og reflekterer den industrielle historien til området. Fredag var det duket for lagfinaler på dette anlegget og vi så finalene og de første medaljene bli delt ut i bueskyting. Ettersom at dette også var siste dag som Sportpark am Hallo var åpent, måtte vi også ta med oss utstyret vårt som hadde vært lagret på banen hele uken. Heldigvis hadde de svenske kjørt og vi fikk låne plass i bilen deres mens vi var på finalebanen. Dette er vi takknemlige for. Kvelden brukte vi sammen med svenskene, hvor vi viste dem rundt i Essen og avsluttet med mer kortspill. Lørdagen gikk med til å se de individuelle finalene også på Zeche Zollverein før vi var sammen med de andre bueskytterne på kvelden.

Søndag er kanskje den roligste dagen vi har hatt på reise. Gjengen sov lenge før vi etter hvert dro på RedDot-museet. Dette var et museum med fokus på design og brukervennlighet. Etter museumsbesøket skulle Veslemøy dra til Slovenia for European Youth Cup og ble hentet på hotellet med en fra Hong Kong i en litt for liten bil. Da bilen var kjørt, gjenstod det kun avslutningsseremonien. Ylva og Odin skiftet til delegasjonsstøyet, spiste lunsj og dro mot Landschaftspark i Duisburg. Dette var også et gammelt gruveanlegg som ble brukt i den siste Hunger Games filmen. Under seremonien var det flere kulturelle innslag og offisiell overrekkelse av flagget for lekene til det neste vertsskapet; Sør-Korea.

 

For å oppsummere har vi hatt en fantastisk tur. Vi har blitt kjent med de norske utøverne og fått flere venner fra hele verden. Noen av høydepunktene utover bueskyting er å heie på de andre idrettene, lære mer om de andre idrettene direkte fra utøverne og utforske festival-delen av arrangementet i f.eks. Messe Essen. World University Games har vært en utrolig opplevelse og det har vært gøy å være en del av et så stort fleridrettsarrangement. Tusen takk til Norges Studentidrettsforbund med Sofus i spissen! Vi har storkost oss

Vi håper at flere ønsker å være med til Sør-Korea i 2027.

Bilder: 

- Jamil Dost / Norges Studentidrettsforbund 

- Conny Kurth / Rhine-Ruhr 2025